Berit Norum, tillitsvalgt Unio, Nav, gå langt i sitt forsvar av Nav i å antyde at brukerne ikke evner å skjelne mellom hva som tilligger henholdsvis Stortinget å fatte og Nav å forvalte. Og med dette blottlegger hun Navs hovedproblem; de tar ikke kundene sine på alvor. Brukerne av Nav betraktes som små barn som ikke vet forskjell på rett og galt. De må rettledes og settes på plass. I dette ligger en ovenfra og ned ad holdning i forhold til brukerne. De betraktes ikke som kunder, men som brysomme klienter.
Og det er denne mangelen på respekt og forståelse som preger de flestes møter med Nav. Man føler seg som et snyltedyr, ikke som en fullverdig borger med visse borgerrettigheter. Det er heller ikke regelverket som får et menneske til å løpe gråtende ut fra møtet med en av Navs saksbehandlere, det er saksbehandlerens manglende kunnskap i kundebehandling. Jeg vet det, fordi jeg har truffet på representanter for både god og slett menneskebehandling, alt fra troll til kjerringer til fødte gentlemen. Og det er faktisk det samme regelverket de forvalter.
Vi vet at Nav ikke kan endre regelverket, men det er likevel mange måter å tolke det på, hvilket også kalles skjønn. Undersøkelser har vist at dette skjønnet endrer seg i forhold til hvor i landet man bor og med kjønn. En man bosatt i en avsidesliggende bygd har langt større sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om uføretrygd enn en kvinne bosatt i en større by. Dette til tross for at de tilhører samme alders- og yrkesgruppe og lider av samme sykdom. Enn videre viser det seg at i enkelte bygder er det en større opphopning av uføretrygdete enn i andre. Hva kan dette skyldes, om ikke utslag av skjønn og/eller en skjev fordeling av budsjettmidler?
Brukerne stiller stort sett ingen andre krav enn at det skal være likhet for loven, dvs at det er det medisinske grunnlaget som skal legges til grunn, ikke kjønn, bosted eller kommeøkonomi. Og ikke minst; å bli behandlet som et likeverdig individ.
11 kommentarer In " Hold Nav ansvarlig for det de har ansvaret for! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
februar 16th 2011 at 10:55
Tiltredes!
Nemlig!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 16th 2011 at 11:39
Et godt innlegg Marita, hold NAV ansvarlig for hva de faktisk er ansvarlig for. Det hver eneste en ansatt i det systemet ER ansvarlig for, er sitt eget menneskesyn og hvordan de møter mennesker i ulike livsfaser, med eller uten store eller små kriser og kunnskap om det regelverket de er satt til å forvalte.
Du skriver “En man bosatt i en avsidesliggende bygd har langt større sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om uføretrygd enn en kvinne bosatt i en større by.”
Det er en korrekt observasjon. Selvfølgelig kan det ha noe med skjønnsutøvelsen å gjøre, men er to faktorer som spiller en større rolle. Den ene er noe så banalt som forskjellen i arbeidsmarkedet. Bor du i en by, er det større muligheter for at det finnes en jobber du kan utføre, til tross for skaden eller lyten eller sykdommen – bor du på bygda og har blitt ufør i den jobben du hadde – så er det ikke sikkert det finnes noen alternativ jobb der du bor. Tilgang på varierte arbeidsplasser er fraværende.
Altså, grunnen til at det er flere uføre på bygda enn i byene er forskjellene i arbeidsmarkede – og at man ikke stresser kravet om mobilitet.
Men, helt klart, i enkelte bygder, så kan man stille spørsmål om det er en utpreget snillisme ute å går, og at det kanskje kan være vel så mye snakk om skjønnsutøvelsen.
Det har vært foretatt sammenligninger av noenlunde like bygder – likevel har man funnet forskjeller. Det synes som om uføretrygd er “smittsomt”. Der det fra før er en viss andel, så baller det nærmest på seg. Man antar at det skyldes to forhold:
1. Det er mer akseptert å melde seg ufør.
2. Det er en lavere terskel for å få innvilget uføretrygd.
NAV protesterer selvfølgelig vilt på dette. Men tallenes tale er klar. Det er forskjeller, også der de ikke burde ha vært.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 16th 2011 at 11:53
sier meg veldig enig i det du skriver om at NAV ser på dem som kommer og ber om hjelp som brysomme klienter som de må sette på plass. Dette er i alle fall det en sitter igjen og føler etter å ha vært på møte med NAV.
NAV er en etat som er med å bryter ned ett menneske med sin nedverdigende behandling av klientene sine. Det er selvsagt noen,(meget få),som evner å se mennesket og prøve å hjelpe, men desverre så har flertallet av de ansatte på NAV en veldig dårlig holdning til klientene.
Det hadde nok vært en ok arbeidsplass om det ikke var for alle de plagsomme klientene som dukker opp, synes det som om mange i NAV tenker.
NAv har selvsagt ett regelverk å forholde seg til, men regelverket er åpent for tolkning og vurdering i mange saker og da velger NAV stort sett alltid å bruke regelverket mot klienten. De leter med lyktog lupe for å finne en plass i regelverket som gir dem adgang til å si nei, ikke til å finne en grunn til å si ja. Og finner de ikke en grunn i regelverket til å si nei så sier de nei likvel i håp om at klienten ikke orker å klage på vedtaket.
NAV sitt størst problem er ikke regelverket, nei det er holdningen og kunnskapen til de ansatte. Den kan det gjøres myyye med, og burde være det første NAV griper tak i, istedet for å bruke energien på å sitte å forsvare etaten med å skylde på regelverk, klientene som forlanger for mye, trygdemisbruk, Stortinget som ikke bevilger nok etc.
Holdninger, kunnskap og respekt for andre mennesker.
Så enkelt og så vanskelig. De fleste evner ikke å se det. Kanskje det er derfor de kaller seg NAV? Navets tilbøyelighet, der det sitter i sentrum for seg selv, er jo å beskue sin egen navle.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 16th 2011 at 12:17
Om nevnte Berit Norum virkelig mener noe slik, så er det bare en løsning på det: Opplysningsplikt!
Noe jeg har forstått brukere har etterlyst i årevis.
De tar ikke kritikken til seg. Det er det som er problemet – og har vært det i alle år, uansett hva de måtte kalle seg; NAV eller Trygdekontor.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 16th 2011 at 21:34
Hei Marita – jeg er enig i det du skriver her. Jeg pleier å si ” jeg skylder ikke IQ men helse”. Jeg har hele tiden sagt i fra til NAV som bruker og det er min oppfatning at NAV har bedret seg hva menneskesyn angår det siste året. Men jeg kan jo ikke uttale meg for hvordan det rundt om i landet – men jeg har bistått mange i Oslo – og jeg konstaterer en bedring.
Når det gjelder kundebahandling er jeg uenig i at vi er kunder som NAV brukere. Vi har plikter som på lik linje med arbeidstakere overfor NAV og med det sier jeg ” vi må gjøre vår plikt å kreve vår rett”. Rettigheter er som du korrekt påpeker med begunnelse i den påviste helseproblematikken og ikke NAV sine egne tolkninger – det har de ikke kompetanse til.
Ja – jeg er også bekymret for at man blir lettere uføretrygdet ved arbeidsløshet i distriktene for å hindre fraflytting. Igjen så skaper dette økte statestikker for uføreheten som igjen går utover syke mennesker.
Sist men ikke minst synes jeg det er viktig å jobbe for å bedre miljøet på arbeidsplassene rundt om i landet inlkudert NAV. Du vet saksbehandlere hos NAV er også ansatte som sliter med sine arbeidsforhold og rutiner – noe om igjen går utover deres motivasjon og inspirasjon til å gjøre en god jobb.
Gode poenger Marita:-)
Lærere, kundebehandlere og alle andre som har med mennesker å gjøre, må også kunne håndtere mennesker. Det holder ikke med faglig kunnskap. Formidlingen er også viktig. Takler/tåler man ikke mennesker, må man finne seg en annen jobb.
Når tusenvis av mennesker hevder at de føler seg krenket, ydmyket eller såret i møter med NAV-ansatte, så tar ikke alle disse menneskene feil. Det må være noe med NAVet.
Det er ikke bare uføretrygdete som har kontakt med NAV. Også helt vanlige mennesker som mottar barnetrygd, har krav på refusjon for medisiner, hjemmetjenester mv. Også disse kan fortelle om uforskammete saksbehandlere, nedlatenhet, trenering og vilkårlige avgjørelser. Foreldre med funksjonshemmete barn har f eks opplevd at den hjelpen de har fått i en bydel, har de ikke fått ved flytting til en annen bydel i Oslo. Og det er det samme regelverket de forholder seg til.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 17th 2011 at 14:51
Har vært yrkesaktiv siden jeg var omtrent 16-17 år.Vært sykmeldt 1 gang på denne tiden før siste periode. Nå sykemeldt pga utbrenthet eller depresjon siden August. HAr i alle år hatt en høy arbeidsmoral og ønsket å jobbe. Opplever at saksbehandler mistror meg og vet fra behandler at hun oppfatter meg som “verdensmester”. Vet at dette kan være et inntrykk da de fleste mennesker i min situasjon ønsker å opprettholde en viss stolthet. Har selv ventet alt for lenge før jeg søkte hjelp på grunn av dette og er nå havnet i en svært uheldig situasjon der jeg trenger hjelp av NAV for å komme ut. Prøver så saklig jeg kan å legge frem saken min for saksbehandler i NAV.Har ikke fyllt ut noe formell søknad men prøver selv å komme med ideer om oppfølging. Opplever at saksbehandler “avslår” uten å informere om regelverk, muligheter eller annet som jeg vet at de har å tilby.Et eksempel er at jeg har fått svært dårlig økonomi og når jeg sier at dette er en av de tingene som er med på å belaste meg sier saksbehandler at nei jeg vil ikke få sosialstønad selv om jeg skulle søke på det. Selv om hun ikke har noen som helst oversikt over min økonomi. Jeg har fem barn slik at dette er en situasjon som ikke bare berører meg.
Jeg har foreksempel foreslått at jeg kunne få hjelp til utdanning. Nei sier hun det har vi ingen plasser igjen til. Til behandler sier hun at det er svært begrensede midler. Hmmm.
Jeg spør så hva de har å tilby.Nei det må hun tenke på. Har ikke hørt noe enda. Hmm.
Saken er at jeg vil tilbake til arbeid, jeg vil IKKe ha uføretrygd men jeg trenger hjelp. Er redd at dette til slutt kan føre til at jeg ikke greier å ta meg av barn økonomisk eller mentalt. Dette er noe mange opplever. Hva koster alle byrokratene som vedlikeholder problemene fremfor å faktisk prøve å hjelpe folk. Er det sammfunnsøkonomi eller fungerer NAv bare som tiltak for byrokrater.
Enig mad mange her om at personhetsen mot saksbehandlere i NAV er meningsløs men de har et tydelig holdningsproblem jeg også så før jeg kom på denne siden av bordet. Folk som søker hjelp er i utgangspunktet ikke snyltere, trygdemisbrukere, late, uintelligente, udugelige eller lignende men det er følelsen mange føler de blir møtt med. Det blir til syvende og sist svært dyrt for samfunnet. Folk blir gående sykemeldt for lenge, blir uføre, blir sykere osv. Dette kan du lese på omtrent alle diskusjonsfora jeg har funnet om NAV og det er mange. Har NAV eller politikere tenkt å gjøre noe med det tro. Ikke så optimist akkurat nå.
For å si det rett ut; de fleste saksbehandlere i NAV når ikke et noenlunde velutdannet menneske med en viss arbeidserfaring til kneskålene en gang. Derfor kan man aldri oppnå noen form for (vettug) dialog, enn si håpe på at saksbehandlerne skjønner problemstillingen.
Jeg for min del pleier å si: Gi meg innpass på en arbeidsplass der jeg kan bruke mine fagkunnskaper, erfaring og annen kompetanse, uten at jeg krever noe annet enn trygden – så kan vi ta det derfra. Det eneste jeg forlanger er at jeg må kunne komme og gå avhengig av dagsformen.
Jeg er hittil blitt svar skyldig.
Derfor oppfatter jeg det hele som et spill for galleriet der de uføre mot sin vilje taper det kyniske spillet som vår sittende regjering spiller for å spare inn mest mulig penger.
De som trodde SV, med Kristin Halvorsen i spissen, skulle stå for det store fattigdomsløftet, burde ha ant uråd da hun gikk fra sitt tidligere prinsipp om Norge ut av NATO, men er blitt villig til å sende tusenvis av ungdom til en fånyttes krig i Afghanistan.
Makt korrumperer. Det er derfor usedvanlig uheldig å ende på bunnen av en slik kamp.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 18th 2011 at 01:18
Ja enig med deg i din kommentar til min kommentar – god natt
God natt
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 18th 2011 at 23:08
Menneskekunnskap! Lover og regler er det byråkrate som lager med velsignelse av politikere. Enkelt sagt, så blir det forskjells behandling av mennesker i vårt landstrakte land! Tolking av loverk og reglemang er ikke godt nok diffinert! Ergo sitter saksbehandler med et problem, men for det så har de NAV ansatte en plikt til og gi tilbake melding ar dette ikke fungere rettferdig!Men gjør de det? Nei er mitt svar på det, for eg har spurt de dirkte! Svaret var skyldig! Min tanke i dette, det beskytter seg seg selv. For de tør ikke!
NAV har en “svakhet”. De er den at all verden er kommet på nett. Brukerne offentliggjør i stadig stlørre grad sine erfaringer. De er ikke flaue en gang – sik de kunne være tidligere, da de trodde det bare gjaldt dem selv og at det var de som var vrange, fordi det var det saksbehandleren gav uttrykk for.
Nå vet vi at sånn er det ikke. Brukerne vet hva de har opplevd og brukerne bør kunne anvende denne erfaringen mot NAV.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 12th 2011 at 02:25
Hei, gode betraktninger.
Jeg har derfor lagt inn ditt tilsvar til Berit Norum i sin helhet på et innlegg i min blogg, samt kommentert litt rundt forholdene.
Mvh
Jeanine Horntvedt
Navansatte og utskjelling
http://bit.ly/eOMfax
Den er grei. Takk for at du sier fra. Jeg skal ta en titt på bloggen din
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 14th 2011 at 18:55
Flott! Takk skal du ha.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 8th 2011 at 02:43
If you’re in the corner and have no cash to go out from that point, you would require to receive the credit loans. Because that should help you for sure. I get small business loan every year and feel great because of this.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende