Norske politikere har, i samarbeid med Martines far, brukt helgen som var på å forfatte et brev som skal sendes til Coca Cola Company og andre internasjonale selskaper som har forretningsmessige forbindelse med den mordmistenktes far. Dette for å få faren til å la være å beskytte sin sønn, men heller presse ham til å (ta det som en mann og) dra tilbake til England for å stå til rette for domstolen der. Hvis faren nekter, oppfordres forretningsforbindelsene til å ta konsekvensene av dette og avslutte sine forbindelser med ham. Jf HegnarOnline den 05.12.2010.

Jeg skjønner at en fortvilet far er rede til å ta alle virkemidler i bruk for å oppnå rettferdighet på vegne av sin avdøde datter. Men, burde ikke norske politikere tenkt seg om minst en gang før de signerer et slikt brev? Vi har et uttrykk som heter å rette baker for smed. Det vil si å henge bakeren for noe smeden har gjort.

Martines antatte morder er myndig. Vi vet ingenting om hva faren har gjort eller ikke gjort for å påvirke sønnen. Vi vet strengt tatt heller ikke om faren skjuler ham eller om sønnen er godt i skjul på eget initiativ. Uansett har ikke faren begått dette mordet. Det er sønnen som eventuelt skal lastes. Ikke faren.

I norske kriminalsaker er vi nøye med å fremheve at resten av familien ikke kan lastes for hva en av dem har gjort. Vi betrakter også dem som ofre som trenger hjelp til å bearbeide den dobbelte sorgen; i forhold til offerets familie og sin egen uvirkelige situasjon. Hvorfor gjelder ikke denne holdningen i forhold til den mordmistenktes far? Eller er det slik at hensikten helliger middelet og da spiller det ingen rolle hvor mange (uskyldige) som må lide?

 

 

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10082807

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10090717

Tips oss hvis dette innlegget er upassende