Det er lett å la seg begeistre av de siste ukenes massive motstand mot det nåværende regime i Egypt. Særlig fordi bare tanken i seg selv – på at det er sosiale medier som er den nye pådriveren for et mer åpent og demokratisk samfunn – er ytterst besnærende. Dessuten gir det håp med tanke på å bekjempe islamsk terrorisme at også muslimer (Tunisia, Jemen, Iran, Egypt, Jordan) er villige til å vise for all verden at de ikke vil finne seg i hva som helst, til tross for at de bor i land der åpenlys opposisjon kan medføre fengselsstraff, i verste fall dødsstraff, som f eks i Iran.

 

Problemet med Egypt og en rekke andre muslimske land med et sekulært statsstyre, er at ikke alle motstanderne av regimet er like demokratisk anlagt som dagens egyptiske (og tunisiske) demonstranter tilsynelatende synes å være. De vil ikke ha noen demokratisk stat, men en islamsk stat, tuftet på sharia. Hvilket i praksis vil si et islamsk diktatur der de demokratiske rettighetene vi tar for gitt – trosfrihet, ytringsfrihet og likestilling – vil være bannlyst.. Slike krefter er det president Mubarak og andre sliter med å holde unna. De ønsker ikke at fanatiske prester skal styre landet, slik som i Iran, derfor setter de også foten ned for f eks hijab og andre tildekkende plagg på skoler og i offentlige institusjoner. På den måten står president Mubarak frem som en beskytter av vestlige og humanistiske verdier, ikke en undertrykkende president som holder befolkningen i et voldelig jerngrep.

 

Første gang jeg var i Egypt (på midten av 1990-tallet) forflyttet vi oss fra sted til sted med politieskorte. Dette fordi islamistiske ekstremister hadde turister som mål for terroraksjoner. På denne måten søkte de (det gjør de også fortsatt) å ramme den egyptiske stat ved å ødelegge turistnæringen, en av landets viktigste. Det har de også for en stor del lyktes med. Egypt er blitt tatt av og på reiseselskapenes tilbudsregister, avhengig av hvor trygg man har ansett situasjonen for å være. Det eneste som er skråsikkert er at man som turist i Egypt aldri kan være 100 pst sikker, ikke så lenge som organisasjoner som Det muslimske brorskap eksisterer, som ønsker all vestlig innflytelse jevnet med jorden.

 

Dersom Egypt skal utvikle seg i en reell demokratisk retning, er det derfor ikke sikkert at det beste sjakktrekket er å fjernet president Mubarak. Sannsynligvis vil det være langt klokere på noe politisk lengre sikt – i hvert fall sett ut fra et vestlig ståsted – å hjelpe ham med å få satt i gang en reell demokratiseringsprosess, slik at åpenhetssøkende unge og utålmodige demonstranter ser at han mener alvor. Glipper makten i Egypt nå, vet vi med sikkerhet at Det muslimske brorskap står parat til å overta. Dermed vil det gå med Egypt som det gikk med Iran; tilbake til middelalderen.

 

 

 http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10092002

Tips oss hvis dette innlegget er upassende