ytring

Flere avisoppslag har beskrevet terroranslaget fredag den 22.7.2011 som et angrep på Norge. Med fare for å virke som en flisespikker når det er større ting som gjelder, vil jeg likevel driste meg til å påstå at dette er feil. Det var ikke noe angrep på Norge, men et særs alvorlig misbruk av en av de viktigste norske kjerneverdier; ytringsfriheten.

Et angrep på Norge må nødvendigvis komme utenfra, selv om angrepet foregår på norsk jord. Hadde en utenlandsk terroristgruppe stått bak angrepet på Regjeringskvartalet og Utøya, hadde det vært et angrep utenfra. Når det er en av oss – uavhengig av religiøs og kulturell identitet – vil det være snakk om en mer eller mindre velfundert ytring. I fredagens tilfelle kan man sågar snakke om misbruk av

Fordelen ved angrep utenfra er at det er lettere å plassere skyld, enklere å lokalisere et felles hat og rop på hevn. Ulempen ved denne form for misbruk av ytringsfriheten er at vi blir noe rådville med hensyn til hvor skylden skal plasseres. Det føles utilstrekkelig å utpeke den ene gjerningsmannen som syndebukk og ferdig med det. Tragediens omfang krever noe mer. Enn videre – i hvilken grad er vi selv delaktige i at et individ kan falle så til de grader gjennom at vedkommende utvikler seg til en tilsynelatende iskald massemorder av det omfang vi nå har sett?

Enkelte har allerede tatt til orde for mer overvåkning og å stramme inn ytringsfriheten, blant annet på nettet. Jeg vil hevde at det er feil vei å gå. Det vil være det samme som å feie problemstillingen under teppet. Den blir ikke borte, selv om vi ikke kan se den. Vi som har fulgt med i nettdebatter (og blogger) de siste årene vet at denne er langt friskere i tonen og mer direkte enn den debatten som foregår i papiravisene og på TV – og derved mer representativ for ”folkedypets røst” enn de mer pyntelige avisinnleggene. Jeg har skrevet en del om dette i boken ”Blogghore! Ett år på VG Blogg med Deathdealer”. (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5811718&rom=MP). Blant annet har jeg dokumentert en del av hetsen mot innvandrere (især muslimer).

I stedet for å prøve å kvele nettdebatten, burde man heller synliggjøre den, slik at så mange som mulig (politikere, sosiologer, andre interesserte) med egne øyne kan se hvilke tanker og meninger som rører seg ”der ute”. Slik vil man også lettere kunne få bedre innsikt i hvilke holdninger (fordommer) man skal kjempe i mot og hvordan disse eventuelt skal imøtegås (nedkjempes). Slik jeg ser det, er det aldri noe galt i ytringen i seg selv. Man må gjerne mene at enkeltpersoner eller grupper av individer ikke har livets rett. Det er selve handlingen (avlive uønskede individer) som vil være kritikkverdig (ulovlig). For å kunne hindre slike ugjerninger, må man imidlertid ha kjennskap til miljøene der slike ideer rører seg. Det får man aller enklest ved å la alle få lov ytre seg fritt, fremfor å sette i verk streng sensur i forsøk på å kneble en vanligvis fruktbar og lærerik nettdebatt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende