cafe utsikten

I forbindelse med anleggelsen av en kvinneskulpturpark der Ekeberg-skogen ligger nå, vil initiativtakerne også lage et vannspeil med tilhørende lystpaviljong og et enklere serveringssted for dem som av forskjellige grunner ikke ønsker å benytte seg av den mer fasjonable Ekebergrestauranten. Begge deler tiljublet av Oslos bystyre og andre dilettanter, til tross for at det allerede befinner seg fire enklere serveringssteder i området (hvorav tre er i drift) og det for ikke mange år siden ble anlagt et vannspeil i Middelalderparken, hvilken man har direkte utsyn til fra Ekebergrestauranten. Det befinner seg også et vannspeil, om enn vannskjøttet og dårlig vedlikeholdt, rett ved Rideskolen, hvis bruksareal vil bli betydelig innskrenket som følge av Skulpturparken. I tillegg har man utsikt over Oslo-fjorden. Mon ikke Oslo-politikerne er i ferd med å ta seg vann over hodet?

 

Spørsmålet Oslo-politikerne bør stille seg er hvor mange enklere serveringssteder Ekeberg-området er tjent med – for at det ene ikke bare skal konkurrere det andre i hjel, slik at vi forbausende nok kun står igjen med investor Ringnes’ nybygde som det eneste alternativ til hans andre etablissement i området, nemlig Ekebergrestauranten. Og burde man ikke strengt tatt heller ta vare på og ruste opp de serveringsstedene som allerede er der, fremfor å bygge et nytt? Særlig når to av dem befinner seg på historisk grunn og i bevaringsverdige bygninger (Stamhuset og Kafé Utsikten). Stamhuset fikk nylig en i hvert fall ytre oppusning. Kafé Utsikten ble imidlertid nedlagt for noen år tilbake, på grunn av Oslo kommunes manglende vilje til å påkoste nødvendig opprustning og vedlikehold, slik at stedet kunne drives videre i henhold til Mattilsynets forskrifter.

 

velkommen

 

Kafé Utsikten ble etablert allerede i 1913, tre år før den første Ekebergrestauranten, og var allerede da et populært sted blant turgåere og mosjonister, hva enten man hadde med seg medbrakt mat og drikke eller kjøpte noe å drikke/spise mens man nøt den fremdeles fantastiske utsikten mot øyene innerst i fjorden, vestover og inn mot sentrum av Oslo. I 1938 ble det sågar søkt om utvidelse og skjenkerett, til protest fra Ekebergrestaurantens eiere, som tydeligvis fryktet konkurranse. Det ble da heller ikke noe av, verken skjenkerett eller utvidelse.

 utsikten

Stedet holdt imidlertid ufortrødent åpent, til tross for manglende alkoholservering og trange lokaler. Det har blant annet vært arrangert flere gratiskonserter her. På grunn av den praktfulle utsikten og den sjarmerende lille rødmalte stuen, ble Kafé Utsikten også et populært turistmål, omtalt og oppskrytt i flere utenlandske Oslo-guider. Mange har ikke fått med seg at stedet måtte stenge for et par år siden og uttrykker oppriktig harme over Oslo kommune som kan la et slikt praktfullt og populært (og alkoholfritt) sted bare stå og forfalle.

 

søppelI dag er Kafé Utsikten et sørgelig syn, preget av tagging, forsøpling og mangel på vedlikehold – et syn vi ellers bare ser i de mer fattigslige byer i Øst-Europa. Tenk om noen av Ringnes’ millioner kunne vært brukt til å sette i stand denne lille juvelen av Oslos gjemte og glemte skatter, fremfor å la ham etablere seg med enda et bevertningssted, kun til begunstigelse for hans egen umettelige pengepung. Oslo-politikerne burde rett og slett skamme seg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende